Multicem

Multicem benyttes i hovedsak for å redusere setninger og forbedre stabiliteten av grunn.

Multicem er et bindemiddel som består av sement og Bypasstøv (tidligere kalt CKD, Cement Kiln Dust), og består i hovedsak av sement, brent kalk og andre kalsinerte mineraler. Multicem har tilsvarende egenskaper som Kalksement KC, og er derfor velegnet til bruk for stabilisering av leire og andre ustabile jordmasser. I Norge har produktet vært benyttet siden 2004 for dette formålet, og med gode resultater.

Hovedfordelen ved å benytte Multicem fremfor Kalksement KC er at produktet har et lavere CO₂-utslipp per tonn, samtidig som det benyttes mindre ikke-fornybare materialer enn ved bruk av kalk/sement. Dette gir Multicem en svært god miljøprofil.

Multicem leveres ferdigblandet fra terminal, og kan leveres med 25, 50 og 75% andel Bypasstøv, som benevnes med en brøk etter produktnavnet der nevneren i brøken angir mengden sement. Den mest benyttede blandingen er Multicem 50/50 og består da av 50% Bypasstøv og 50% sement. Andelen Bypasstøv som benyttes varierer, og vil være avhengig av flere faktorer.

Bypasstøv

Brevik sementfabrikk produserer omtrent 1 050 000 tonn Portland-klinker pr. år, som benyttes til produksjon av sement på samme fabrikk. I klinkerproduksjonen benyttes det omtrent 75 % alternativt brennstoff, noe som medfører høy tilførsel av klor og svovel i ovnssystemet. Kloridene og svovelforbindelsene som dannes er flyktige, og vil derfor kunne resirkuleres og konsentreres i ovnssystemet ved at de fordamper før ovnens utløp og blåses tilbake til ovnens innløp. For å unngå dette,er det installert et bypass-system som suger ut i hovedsak de flyktige klor- og svovelforbindelsene, men også noe finkornet støv fra ovnssystemet. I bypass-systemet kjøles de utsugde stoffene ned slik at de flyktige forbindelsene kondenserer, og sluttproduktet er det som kalles bypass-støv (også kjent som CKD – Cement Kiln Dust). Dette er i utgangspunktet et restmateriale, og ble tidligere deponert.

Klinker- og råmelstøvet i bypass-støvet er tilnærmet fullstendig kalsinert, altså er nesten all CO₂ som støvet opprinnelig inneholdt drevet av. Det vil teknisk sett si at bypass-støvet har et CO₂-utslipp som i øvrig klinkerproduksjon. I praksis er derimot dette utslippet tilegnet klinkeren,og deretter sementen som produseres, siden alle kvotepliktige klimagassutslipp fra fabrikken tilegnes disse. Bypass-støv skal derfor kun belastes med CO₂-utslipp fra transport -og ikke produksjon-, siden dette er et restmateriale. Dette prinsippet benyttes for andre industrielle restmaterialer som for eksempel flygeaske og slagg, hvor karbonutslippet fra henholdsvis energi- og stålproduksjon er knyttet til produktene (energi og stål), og ikke restmaterialet.